Gran Canaria - sykkelparadis for de som elsker bakker

Mens sjefen sjøl (Trond) dro til Gran Canaria for å ligge på stranda i februar, så dro en gjeng på 8 syklister ned 10. mars, hovedsaklig medlemmer fra Arendal Cykleclub, for å sykle i fjellene. Gran Canaria er ikke stedet å reise på sykkelferie hvis man ikke trives i bakker, det er helt sikkert. Men man er praktisk talt garantert fint og varmt vær i mars der nede, og det er vel så viktig (noen av oss er tross solskinnssyklister).

Rolf og jeg reiste fra Kjevik, mens Rune, Jonny, Heidi, Terje og Åse dro fra Torp. Jan-Bent var allerede i Manchester for å se fotballkamp, og skulle dra nedover fra Liverpool på mandagen. For Rolf og jeg begynte turen med beskjeden om at flyet ville være en time forsinket. Javel, da var det bare å sette seg til rette med 5-mila fra Holmenkollen (så vanvittig digg at Eldar Rønning spurtslo Cologna)  og en øl eller to.

Ikke noe problem å fordrive tida i godt selskap

Endelig var vi på vei. Rolf så frem til en uke i fjellene, denne gangen i mye bedre form enn sist

5 timers flytur er lenge, så litt snacks på turen er godt.

Vi hadde ordnet leiesykler via Free Motion i Meloneras (det kan anbefales til kun kr. 1000,- for en uke), og var innom og hentet Cannondale-syklene kl. 9 søndag morgen, superklare for å ta fatt på fjellene. Dessverre for Rolf så hadde vedkommende som hadde leid hans sykkel før ham klart å kræsje, så Rolf måtte ta en annen sykkel. Denne var litt tyngre enn den han opprinnelig skulle ha hatt. Så for å kompensere for den ekstra vekten , hadde butikken satt på en kassett som er den største jeg noen gang har sett, var 34 eller 36 tenner. I tillegg hadde vi begge bestilt kompakt krank, 50×34, og det var veldig greit. Det var første gang jeg har syklet på kompakt krank, men det skal jeg garantert bestille neste gang også.

Største kassetten jeg har sett på en racer ihvertfall

Vi ble enige om å sykle innover Soriadalen og opp bakken til Soria første dagen, en litt rolig start skulle det liksom være. Men det ble jo ikke det, Rolf og jeg dro på i bakken opp til Soria, så det ble harde 5 km rett opp.

En liten pause på toppen av Soria, måtte jo vente på de andre nede i bakken

Fra Soria dro vi videre opp til toppen av bakken.

Vi valgte å ta turen opp til høyre, til Ayacata. Vi var blitt fortalt av Christian Jensen, som var nede her i desember, om at veien var blitt asfaltert, og det var veldig godt å slippe den grusomme veien som var der tidligere, tilnærmet grusvei med masse stein, håpløs å sykle på og lett for å punktere. Nå var veien helt glimrende å bruke. Senere i uka viste det seg at hele veien ned mot Mogan også var nyasfaltert. Terje og Åse hadde lunsj på kafeen på Ayacata, men Rolf og jeg dro videre ned til Fataga, Playa del Ingles og tilbake til hotellet i Meloneras.

Neste dag bestemte vi oss for topptur, da skulle vi opp til høyeste punkt på øya, Pico de Las Nieves på 1949 meter. Da syklet vi motsatt vei av avslutningen dagen før, bort til Playa del Ingles, over til Fataga og opp gjennom San Bartholome og til Ayacata. Derfra gikk det videre rett opp til toppen. Det ble en lang dag, 5 og en halv timer og 2800 høydemeter. Fra toppen hadde vi flott utsikt til Spanias høyeste fjell, Teide på Tenerife.

Bakken opp fra Fataga og til San Bartholome målte Rolf til 17 km! Ikke alle stedene er like bratte, men uansett en tung bakke.

  Rolf trodde tøyet ville tørke ute i løpet av natta, men så fuktig som det var, så var tøyet om mulig enda våtere om morgenen. Men Rolf er kreativ, hårføneren kan brukes til så mangt.

I løpet av mandag ettermiddag var gruppa blitt en syklist mer, Jan-Bent kom med fly fra Liverpool, og var klar for noen gode sykkelturer. Vi bestemte oss for en rolig dag på tirsdagen, og dro nordøst mot El Doctoral og Santa Lucia. Dette er et område som er veldig flott å sykle i, bakkene er ikke så fryktelig bratte og Santa Lucia er en veldig koselig liten by. Når vi er der, er besøk på det lokale bakeriutsalget et «must». Masse gode bakervarer, selv om min illusjon om at det ble bakt på stedet sprakk da jeg senere i uka fant samme sjokoladesmultringen pakket i plast i Spar-butikken i San Nicolas

Åse, Jonny og Jan-Bent koser seg med kake og gjærbakst.

Onsdagen ble en kort dag med noen intervaller i Soriadalen, eneste stedet uten særlig stigninger

Rolf, Terje og jeg hadde noen tempodrag, mens Jan-Bent tok bakken opp til Soria og ned igjen. Resten av dagen ble tilbrakt på stranda i Meloneras. T.o.m et bad i sjøen fikk vi til, godt over 20 grader i vannet. Men selvsagt klarte både Rolf og jeg å bli solbrente. Å sovne i sola med for lav faktor er ikke å anbefale

Man må jo ha litt ferie også når man er i Syden. Her er det Rolf og Jan-Bent som slapper av på Meloneras Beach (zzzzzzz).

Fra tidligere turer hadde Rolf hørt rykte om en bakke på 21%, og hadde lyst til å prøve seg i den. Det ble til at Jan-Bent, Rolf og jeg tok turen på torsdagen. Det er en tur med masse stigninger, totalt drøyt 3000 høydemetre. Vi syklet langs kysten bort til  Mogan, over et par fjell og ned til San Nicolas (den mest søvnige byen jeg har vært i). Der tror jeg det meste blir gjort «manjana». I San Nicholas går veien videre via en bakgate, her bør du ha vært tidligere for å finne frem , og innover dalen. Her stiger det jevnt og trutt hele tiden, opp og ned, opp og ned.

Etter en stund kommer vi frem til en «vegg» i landskapet. Serpentinere slynger seg oppover i landskapet.

Det går innover/oppover et stykke til før vi kommer til bakken som Rolf har hørt litt av hvert om. Jan-Bent og jeg har vært der en gang tidligere, og for min del var det noe av det verste jeg har vært med på. Stigningene tar aldri slutt virker det som. Rolf var nok glad han hadde den enorme girutvekslingen, han innrømmet at han hadde vært oppe på det letteste giret (34×34 eller 34×36) Det var ikke den eneste bakken som var så bratt, etter å ha passert toppen, og syklet langs fjellsiden, kom vi inn i nok en 21% bakke, denne heldigvis noe kortere.

Her er det Rolf som spretter lekende lett opp bakkene, mannen er i form!

Jan-Bent har ikke helt det samme sykkelgrunnlaget som Rolf og jeg, stort sett ski i vinter på ham, så han slet tungt. Imponerende å bli med på en slik tur da, i tillegg til at han hadde en liten forkjølelse som han pådro seg i England.

Vi endte til slutt opp i Ayacata og videre ned til Fataga og hjem. En super dag med nesten 6 timer effektiv sykling.

Fredag var siste dag på sykkelen for Rolf og jeg. Sammen med Jan-Bent syklet vi over Soria og ned til Mogan for lunsj på brygga. Mogan har vært tilholdsstedet vårt de to foregående gangene, og det blir nok det neste gang også. Det er så intimt og koselig der, og høyere standard på hotellet, samtidig som det er billigere!

Jan-Bent trives i Mogan.

Dette er da ikke mat for sunne syklister, Rolf?

«Helado» på kvelden også? Nei, nå altså! Skjerpings

Takk for en flott tur, og håper det blir ny tur neste år. Totalt ble det 27 timer og 12.000 høydemeter.